Vi har nylig fått en del informasjon fra Krishna som vi har lyst å bringe videre.
Først vil vi nevne at Krishna ikke lenger er leder for Feet Ministries. Han har gittansvaret videre til et lederteam som nå ledes av pastor Yam. Dere vil finne bilde at lederteamet på vår hjemmeside, https://www.feetministries.no/arbeidet/nokkelpersoner-i- nepal/
Selv om Krishna ikke er leder, har han ikke gitt seg med å arbeide for å spre evangeliet i Nepal. Han har nettopp hatt en lengre tur vestover i Nepal som vi vil fortelle om, men først vil vi dele litt fra Bibelskolen eller Misjonsskolen som de nå kaller den. Her ser dere årets studenter.
Nye bibelskolestudenter!
Dette var det første kurset på 9 måneder. Tidligere kurs har hatt opptil 6 måneder med undervisning. 16 studenter har fullført kurset, og 10 av dem planlegger å plante nye menigheter på sine hjemsteder. Det blir ikke lett for dem, og de trenger vår forbønn i tiden som kommer. De kommer til å møte mye motstand fra hinduister. Vi takker og priser Gud for de unge mennesker som vil bringe Ordet videre!
Pastor Krishnas »misjonsreise» 5.-12. november.
Krishna dro sammen med fem andre (kona Pabitra og sønnen Joshua var i gruppen) for å besøke misjonsskoleelever som har startet menigheter. Turen var utrolig strabasiøs, men skal man nå visjonen om å få evangeliet ut til hele Nepal, må man også gå til de vanskelig tilgjengelige strøk.
Første dag kjørte de 13 timer og kom til Surkhet. Her møtte de Sunita og Enika som nylig var ferdig på misjonsskolen, som vil starte menighet.
Neste dag kjørte de til Khalanga, en10 timers kjøretur. Her overnattet de på et hotell. Deretter leide de en jeep med sjåfør som kjørte dem til Khara, ca 6 timers kjøretur på dårlig vei med fjell på den ene siden og elven på den andre siden.
De holdt takkebønn da de hadde kommet uskadd fram. Neste etappe var til fots mot pastor Prems hus. De gikk på fjellstier som var ganske utfordrende. Pastor Prem og pastor Raju møtte dem og hjalp dem den siste biten. Fotturen varte i 9 timer og det var sein kveld før de var framme. Underveis hadde de i 3 timer følge med en jente på vei hjem fra skole. (Litt av en skolevei!)
Da de kom fram til Prems hus ble de hjertelig tatt imot og det ble redd opp flatsenger. Kirken til Prem ligger 2 timers gange fra huset hans.
Neste dag gikk Krishna, Rabin (en eldste fra Kathmandu) og sønnen og en kjentmann til en annen pastor med navnet Tilak. Dit var det 4 timer å gå. Da de kom fram dit holdt han andakt for familien til Tilak. Hans foreldre som ikke er kristne fikk høre evangeliet og de fikk en lommeutgave av bibelen. Kirken til Tilak er på loftet av et fjøs.
En av studentene foran Prems kirke.
Neste dag gikk de ned til Prems kirke hvor de møtte Pabitra og de andre som kun hadde gått den rake veien på 2 timer. Turen fra Tilak til Prems kirke tok 5 timer. Han skriver at de sov godt selv om de sov på jordgulv i kirken til Prem.
Om du vil finne området de har vært i, så er det i Jajarkot distriktet.
Vanskelig terreng å gå i!
Neste dag hadde de fellesgudstjeneste med Tilaks menighet og Prems menighet. I tillegg inviterte de ikke-kristne fra landsbyen til gudstjenesten. Det var ca 200 mennesker på gudstjenesten som ble holdt i friluft.
Krishna nevner også at før gudstjenesten rakk han å besøke og be for en kreftsyk kvinne. En kvinne som hadde blødninger hadde gått i 3 timer for å delta på gudstjenesten. Krishna fikk også bedt for henne.
Folket i dette området er veldig fattige. Krishna spanderte mat på dem etter gudstjenesten og reisefølget gav fra seg klær og sko. Da de kom tilbake til Kathmandu hadde de kun klærne de sto og gikk i.
Uten å klage, og tross alle disse strabasene, takker de Gud for den hjelp og oppmuntring de kunne gi til disse misjonsstasjonene som ligger så avsides.
På reisen tilbake til Kathmandu rakk de innom flere tidligere studenter og deres menigheter som de fikk feire gudstjeneste med.
Det betyr uendelig mye at Krishna følger opp sine gamle misjonsskolestudenter som har dannet nye menigheter. Krishna vil gjerne være med å vigsle dem til tjeneste som pastorer.
Krishna ber om forbønn for følgende;
- Neste kull på misjonsskolen.
- Hovedkirken i Kathmandu. De ber om visdom til å administrere prosjektetmed ny tomt i utkanten av byen.
- Den politiske situasjonen i Nepal.
- Be for pastorene som de har besøkt i Vest Nepal og de andre menigheter iNepal
- Be for de av årets studenter som vil starte nye menigheter.
Og så ber de om ekstra midler til:
- Midler til å dekke misjonsturens kostnader
- Tilskudd til å bygge bedre kirke hos Prem og Tilak
- Ekstra midler til hjelp for hovedkirken i Kathmandu i forbindelse med kjøpav tomt og planer om nybygg.
De har store bønnebegjær og ber om økonomisk støtte langt utover det vi som liten forening har midler til. Pr i dag vet vi at støtten som vi sender ut går til 16 menigheter og mesteparten til menighetene i Kathmandu der det er dyrt å bo og drive kirke.
Siden i fjor, har de måttet forlate hovedkirken som de bygde på leid tomt for 5 år siden. Leien ble for dyr. De har tatt en beslutning og kjøpt en tomt som delvis er betalt med lån. Hvordan de skal klare dette, forstår vi ikke, men vi må be om at Gud er med i arbeidet som de driver og at de får midler til å dekke sine utgifter.
Gud kan og vet hva han gjør og vil fortsette å gjøre under i dette arbeidet. Mange i Nepal er åpne for evangeliet og mange blir vunnet for Jesus hver dag. Motstanden kommer til å bli større, men enn så lenge er det tid og muligheter. Tenk at Gud har valgt ut oss til å støtte dette arbeidet. For en tillit han har vist oss!
Vi ønsker dere alle en riktig god og velsignet julehøytid! Vi takker for trofast støtte fra alle våre faddere og faste givere også dette året!